Vi er en familie på fire som er bosatt  påTverlandet ved Bodø. Familien består av min samboer Roger, mine to barn, Karoline på 19 år, Sebastian på 16 år og meg, Kristin.
Jeg jobber til daglig som lærer ved en videregående skole og som miljøterapeut på en bolig for psykisk utviklingshemmede. Roger studerer til å bli sykepleier, Sebastian går på videregående mens Karoline er flyttet ut og er i jobb.

Sønnen min Sebastian og datteren min Karoline

Samboeren min sammen med hundene

Her bor vi

 

Det er nok jeg som har den største interessen for hund  her i huset, selv om de andre er flink til å dele ansvaret med meg. Da jeg bodde hjemme var det uaktuelt å få hund siden lillebroren min var allergisk. Tiden hjemme ble benyttet til å lese mye om hund og ulike raser. Jeg lånte også andres hunder og gikk på tur. Mine besteforeldre hadde boxer som jeg ble veldig knyttet til og det ble tidlig klart at når jeg skulle skaffe meg egen hund måtte det bli boxer.

 

Seier i velkjent positur

Jeg fikk min første boxer i 1989, og har siden da kun vært uten hund i en måned. I dag har vi to boxere i hus. NUCh Rexob Looking Special (Seier) som er snart 8 år og NUCh Rexob Rose Island (Spirit) på 2 år.  Jeg har ei tispe ute på fòr, Boxwalk Belle Gunness (Alva). I tillegg er Roamaro Fairy Tail (Fairy) ofte hos oss. Jeg har aldri hatt annen rase enn boxer. Det føles utenkelig å skulle byttet boxer med en annen rase..

I mine øyne er boxeren unik. Det er en rase som kan brukes til alt, samtidig som de fantastiske egenskapene den har som familiehund er beholdt. Den har en lettstelt pels som sjelden trenger mer stell enn en kort omgang med et pusseskinn. Eksteriørt kombinerer boxeren muskler med eleganse som jeg personlig ikke har sett hos andre raser. Dens varemerke hodet har ikke sin like i hundeverdenen.

Hundene er en del av familien og brukes ikke aktivt innenfor noen sport. Inne ligger hundene spredt hvor det passer dem best. Jeg er ingen tilhenger av bur. Har et stort bur inne i stua, men døra er fjernet. Jeg trener kun ved hjelp av positive metoder. Man kommer så mye lengre og raskere til målet når hunden liker å gjøre deg til lags enn når de kun utfører ordre for å slippe straff.

Jeg reiser litt på utstillinger og trener også av og til sammen med den lokale hundeklubben. Men aller mest koser vi oss når vi går en tur på fjellet der hundene kan løpe fritt eller svømme i innsjøen.

Spirit og Fairy

Mine erfaringer med dyr spenner seg over et ganske vidt spekter. Da jeg var liten hadde vi en stor landskilpadde ved navn Krokomo. Senere fikk jeg en egen geitekilling som het Donald. Den bodde i onkels fjøs sammen med hans sauer. Vet ikke helt hvordan hans liv endte, men en dag var han ikke der lengre..

Da jeg var ti år fikk jeg min første kanin ved navn Benjamin. Han levde i utrolige elleve år og døde av alderdom. Senere ble det flere kaniner. Både Charlie, Chasmin, Nalle, Nico og Dott er døde i dag men levde godt hos meg.

Benjamin

I en periode hadde vi også en tarantella som het Koppen. Han bodde i et flott glassterrarie. Men jeg var livredd han og torde knapt å fòre han med ekle små levende maggot.. Han ble gitt tilbake til dyrebutikken etter et par måneder. Ikke noe dyr for meg det gitt!

Jeg har deltatt på ulike kurs innen hund etterhvert.Med min første hund deltok jeg på valpekurs og problemhundkurs. Gikk også lydighet klasse 1. Senere har det blitt agilitykurs, utstillingskurs og helgeseminar i regi av NKK. Jeg bruker mye tid på å lese om hund, både på internett og i bøker. Har etterhvert en ganske stor samling litteratur. Sluker det meste, men favoritttemaene er blant annet sykdommer og rasehistorikk.

 

På kurs med Rune Fjellanger

Jeg håper på å forsøke meg på oppdrett en dag. Mye skal klaffe før jeg kommer så langt. Jeg har stor respekt for oppdrettere som bruker mye tid, ressurser og kunnskaper på en rase som boxeren. Det er så enkelt å skrive på hjemmesiden at man avler kun på rasetypiske, friske individer. Det er ingen enkel oppgave det. Selvsagt skal man ha både gemytt, helse og utseende i tankene når man driver oppdrett, men man kan aldri få i både pose og sekk. Som oppdretter må man prioritere. Det viktigste etter mitt syn er at man er ærlige i arbeidet sitt. Med juks og fortielser lurer man bare seg selv og kan ødelegge rasen på sikt.